Norge har 16 offisielle flaggdager: 13 faste datoer og tre bevegelige dager (påskedag, pinsedag og dagen for stortingsvalg). Dagene er fastsatt i flaggforskriften fra 1927 og forplikter statens virksomheter – privatpersoner velger helt selv om de vil flagge. Her får du hele listen med dato og begrunnelse, og veien videre til egne artikler om hver enkelt dag.
Kort oppsummert
- Hvor mange?
- 16 offisielle flaggdager: 13 faste og 3 bevegelige.
- Hvem må flagge?
- Bare statens virksomheter (med statsflagget). Private og kommuner velger selv.
- Lov eller skikk?
- Flaggforskriften § 4 gjelder statens bygninger. For alle andre er flaggdagene tradisjon og god skikk.
Alle de 16 offisielle flaggdagene
Tabellen viser samtlige offisielle flaggdager slik de følger av flaggforskriften § 4. De tre bevegelige dagene faller på ny dato hvert år – konkrete datoer med ukedag finner du i oversiktene for flaggdager 2026 og flaggdager 2027.
| Dato | Flaggdag | Begrunnelse |
|---|---|---|
| 1. januar | 1. nyttårsdag | Årets første dag |
| 21. januar | Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag | Født i 2004 |
| 6. februar | Samefolkets dag | Det første samiske landsmøtet i 1917 |
| 21. februar | Kong Harald Vs fødselsdag | Født i 1937 |
| Bevegelig | 1. påskedag | Kirkens største høytidsdag |
| 1. mai | Offentlig høytidsdag | Arbeidernes dag |
| 8. mai | Frigjøringsdagen | Frigjøringen i 1945 |
| 17. mai | Grunnlovsdagen | Grunnloven av 1814 |
| Bevegelig | 1. pinsedag | Kirkelig høytidsdag |
| 7. juni | Unionsoppløsningen | Unionen med Sverige oppløst i 1905 |
| 4. juli | Dronning Sonjas fødselsdag | Født i 1937 |
| 20. juli | Kronprins Haakon Magnus' fødselsdag | Født i 1973 |
| 29. juli | Olsokdagen | Olav den helliges dødsdag, Stiklestad 1030 |
| 19. august | Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag | Født i 1973 |
| 25. desember | 1. juledag | Kirkelig høytidsdag |
| Bevegelig | Dagen for stortingsvalg | Valgdagen (bare stortingsvalg) |
Merk at bare stortingsvalg er flaggdag – kommunestyre- og fylkestingsvalg er det ikke, selv om mange kommuner flagger likevel. Neste stortingsvalg er i september 2029, så i 2026, 2027 og 2028 er det ingen valg-flaggdag.
Hva betyr det at en flaggdag er «offisiell»?
At en dag er offisiell flaggdag betyr én ting: statens virksomheter skal flagge fra sine bygninger denne dagen, med statsflagget (splittflagget). Det følger av flaggforskriften av 1927, som bare gjelder statens bygninger, utenriksstasjoner og statsfartøy. I tillegg flagger staten ved andre høytidelige og festlige anledninger, som statsbesøk – men det er ikke faste flaggdager.
For alle andre er ordet «offisiell» lett å misforstå. Forskriften pålegger verken privatpersoner, bedrifter, borettslag eller organisasjoner noe som helst. Når naboen heiser flagget 17. mai, gjør han det av tradisjon – ikke fordi noen lov krever det. Dette skillet mellom lov, forskrift og skikk går igjen i alt vi skriver, og er forklart grundig i artikkelen Må du flagge på offisielle flaggdager?
Kommunene står i en mellomstilling: de er ikke lovpålagt flaggdagene, men de aller fleste følger dem i praksis.
Faste og bevegelige flaggdager
De 13 faste dagene faller på samme dato hvert år. De tre bevegelige gjør ikke det: 1. påskedag og 1. pinsedag følger kirkeåret og flytter seg med månefasene, mens valgdagen bare inntreffer hvert fjerde år. Hvorfor og hvordan de flytter seg – med datoene for de kommende årene – kan du lese i Påskedag, pinsedag og valgdagen.
På selve dagen gjelder de vanlige flaggtidene: flagget heises kl. 08.00 i mars–oktober (kl. 09.00 i november–februar, kl. 10.00 i Nord-Norge om vinteren) og fires ved solnedgang, senest kl. 21.00. Dette er forskriftens tider for statens bygg, men de aller fleste private følger de samme tidene. Sjekk dagens flaggtider for klokkeslettene der du bor.
Les mer om hver flaggdag
Hver flaggdag har sin egen historie – og noen har egne tradisjoner du bør kjenne. Vi har samlet fordypningen i egne artikler:
- Flaggdager 2026 – hele årets liste med ukedager
- Flaggdager 2027 – neste års liste med ukedager
- 17. mai og flagget – grunnlovsdagen, flaggborg og håndflagg
- 8. mai – frigjøringsdagen – 1945 og veterandagen
- 7. juni – unionsoppløsningen – 1905 og veien til eget flagg
- De kongelige flaggdagene – alle fem fødselsdagene
- Samefolkets dag 6. februar – bakgrunn og sameflaggets plass
- Påskedag, pinsedag og valgdagen – derfor flytter de seg
- Nyttårsdag, 1. mai, olsok og juledag – historien bak
- Må du flagge på offisielle flaggdager? – hvem forskriften forplikter
Statsflagg eller vanlig flagg?
På flaggdagene bruker statens bygninger statsflagget – flagget med splitt og tunge. Splittflagget er forbeholdt staten etter flaggforskriften § 3. Privatpersoner bruker alltid handelsflagget, det vanlige rektangulære norske flagget, uansett hvor høytidelig dagen er. Det er altså ikke «finere» å skaffe seg splittflagg til 17. mai – det er tvert imot feil for private.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange offisielle flaggdager har Norge?
16 – tretten faste datoer pluss påskedag, pinsedag og dagen for stortingsvalg. Enkelte kilder teller litt annerledes, men denne listen følger flaggforskriften § 4.
Er det påbudt å flagge på offisielle flaggdager?
Bare for statens virksomheter. Privatpersoner, bedrifter og borettslag velger helt selv – for dem er flaggdagene god skikk og tradisjon, ikke plikt.
Er julaften og nyttårsaften flaggdager?
Nei. Av juledagene er det bare 1. juledag (25. desember) som er offisiell flaggdag, og av nyttårsdagene bare 1. nyttårsdag (1. januar). Men private kan selvsagt flagge på inneklemte festdager også.
Kan man flagge på dager som ikke er flaggdager?
Ja. Private kan flagge når de vil – ved fødselsdager, bryllup, konfirmasjon eller helt uten anledning – så lenge de følger god flaggskikk.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften)
- Lovdata – artikkelen «Flagget og loven»
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.