17. mai-flagget i barnehånden, bordflagget på festbordet og de små pynteflaggene i bursdagskaken har én ting felles: de følger ikke flaggtidene. Håndflagg og dekorasjonsflagg er fri pynt som kan brukes hele døgnet, hele året – det er selve skillet mellom å flagge og å pynte med flagg. Men god skikk gjelder også for de små: de skal behandles pent. Her er hele oversikten.
Kort oppsummert
- Gjelder flaggtidene?
- Nei. Håndflagg, pynteflagg og bordflagg er unntatt heise- og firetidene.
- Lov eller skikk?
- Ingen lov regulerer privat pynting med flagg. Rådene her er ren skikk.
- Kjernen i skikken
- Også småflagg behandles pent: ikke på bakken, ikke i søpla som de er.
Skillet: flagging på stang vs. pynt med flagg
Flaggskikken med heising kl. 08.00 og firing ved solnedgang gjelder flagging – nasjonalflagget på frittstående stang, fasadestang eller balkongstang. (For private er selv dette skikk, ikke lov; flaggforskriftens tider gjelder statens bygninger. Se flaggtider: når skal flagget heises og fires.)
Pynt med flagg er noe annet: håndflagg, bordflagg, girlandere med småflagg, kakeflagg og flaggdekor på porten. Dette omfattes ikke av flaggtidene i det hele tatt. Pynteflaggene kan henge natten over, stå fremme hele mai, og brukes når som helst på året – bursdager, dåp, konfirmasjon, studentfeiring. Ingen trenger å løpe ut og «fire» girlanderen kl. 21.00.
Tommelfingerregelen: Henger flagget på en stang og representerer det nasjonen på vanlig vis – følg flaggtidene (god skikk). Er det dekor i lite format – bruk det fritt, men pent.
Håndflagget på 17. mai
Håndflagget er selve symbolet på norsk nasjonaldagsfeiring – barnetog med flagg er en tradisjon med røtter tilbake til 1800-tallet. Reglene er enkle, for det finnes ingen: håndflagg i tog følger ingen flaggtider og kan vaie fra morgen til kveld. Skikken handler i stedet om behandlingen:
- Flagget skal ikke slepes i bakken – hold det hevet, også når armen blir sliten.
- Ikke kast håndflagg fra deg etter toget. Legg dem pent bort til neste år.
- Ødelagte håndflagg kasseres som vanlige flagg: ikke i søpla som de er, men brennes respektfullt eller klippes opp slik at fargefeltene skilles. Se kassere et utslitt flagg på riktig måte.
- Kjøp gjerne flagg med riktige proporsjoner (16:22) og friske farger – det finnes mye bleik plastimport med gale farger.
I flaggborger – der foreninger og korps bærer store flagg samlet i toget – gjelder egen tradisjon: flaggene bæres hevet, berører aldri bakken og senkes ikke, unntatt ved honnør etter arrangørens reglement. Alt om dagen finner du i artikkelen om 17. mai og flagget.
Bordflagg og innendørs pynt
Bordflagget – det lille flagget på fot – er fri dekorbruk og følger ingen tider. Det kan stå fremme på festbordet, kontorpulten eller peishyllen året rundt. Innendørs flaggskikk har likevel et par tradisjoner verdt å kjenne: flagget brukes ikke som duk eller underlag, og et stort flagg på veggen henges med stangfeltet øverst eller mot venstre. Mer om dette i artikkelen om flaggskikk innendørs.
Til konfirmasjon og bursdag er det helt innenfor å pynte med servietter, kakeflagg og girlandere i flaggfarger – dette er dekor, ikke flagging, og har aldri vært regulert. Skal du derimot bruke flagget i næringsvirksomhet og markedsføring, finnes det noen grenser i markedsføringsretten.
Pynteflagg ute: girlandere, portflagg og småstenger
Flaggremser over porten, småflagg langs trappen og krysslagte småflagg på veggen er klassisk 17. mai-pynt – og like uregulert som resten. God skikk er likevel:
- Heng pynten pent og hel. Falmede og fillete pynteflagg tas ned og byttes.
- Ikke la flaggpynt ligge på bakken – prinsippet om at flagget ikke skal berøre bakken følger med også i miniformat.
- Ta ned pynten når anledningen er over. Girlandere som henger gustne igjen i juli, gjør ingen ære på noen.
- Ikke skriv eller trykk på selve flagget. Tekst og logo hører ikke hjemme på nasjonalflagget – bruk bånd og plakater ved siden av.
Vil du ha noe permanent på selve flaggstangen gjennom sesongen, er svaret ikke pynteflagg, men vimpel – den kan henge hele døgnet etter god skikk. Se hovedartikkelen om vimpel: regler og bruk.
Ekte flagging på de store dagene
Pynten erstatter ikke flagget. På 17. mai og de andre offisielle flaggdagene er skikken at nasjonalflagget går til topps på stangen kl. 08.00 – pynteflaggene er tillegget, ikke hovedsaken. Har du verken hage eller stang, gjør et balkongflagg samme nytten; se reglene og skikken i hovedartikkelen om balkongflagg.
Husk: Ingen privatperson har plikt til å flagge – heller ikke 17. mai. Flagging er en glede og en tradisjon, ikke et pålegg. Men flagger du, gjør skikken det vakkert.
Ofte stilte spørsmål
Må håndflagg og pynteflagg tas inn om kvelden?
Nei. Håndflagg og små dekorasjonsflagg følger ikke flaggtidene og kan være fremme hele døgnet. Flaggtidene gjelder flagging på stang – og for private er også det skikk, ikke lov.
Kan jeg kaste gamle 17. mai-flagg i søpla?
Ikke som de er. Skikken er den samme som for store flagg: brenn dem respektfullt, eller klipp dem opp slik at fargefeltene skilles – da er det ikke lenger et flagg og kan kastes.
Er det lov å pynte med flagg utenom flaggdager?
Ja, helt fritt. Bursdag, dåp, konfirmasjon eller en helt vanlig tirsdag – pynteflagg kan brukes når som helst, og du kan også flagge på stang utenom flaggdagene. Se kan du flagge når det ikke er flaggdag?
Hvor store er vanlige håndflagg og bordflagg?
Håndflagg til tog er gjerne 20–45 cm lange på tynn trestang; bordflagg rundt 15–25 cm på fot. Formen skal uansett følge flaggets proporsjoner 16:22.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – artikkelen «Flagget og loven» (private er ikke lovregulert)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.