Det norske flagget ble tegnet av stortingsmannen Fredrik Meltzer og vedtatt i 1821 – men det tok 84 år før det vaiet helt rent og fritt. Historien om flagget er historien om Norges vei til full selvstendighet: fra dansketidens Dannebrog, via unionsmerket folk døpte «sildesalaten», til det rene flagget som ble lov i 1898 og nasjonalsymbol nummer én i 1905.
Kort oppsummert
- Hvem tegnet flagget?
- Fredrik Meltzer, stortingsrepresentant fra Bergen, i 1821.
- Hvorfor rødt, hvitt og blått?
- Frihetens farger etter fransk og amerikansk forbilde – og en arv fra både det danske og det svenske flagget.
- Når ble flagget «rent»?
- Flaggloven av 10. desember 1898 fjernet unionsmerket fra handelsflagget; i 1905 forsvant det også fra statens flagg.
Tidslinjen: fire årstall som formet flagget
Fire årstall går igjen når historien om det norske flagget skal fortelles. De markerer hver sin etappe i en lang dragkamp om hva slags flagg et land i union egentlig kunne føre.
| År | Hva skjedde |
|---|---|
| 1821 | Stortinget vedtar Fredrik Meltzers forslag: rødt flagg med blått kors i hvit kant. Kongen nekter å sanksjonere loven, men godkjenner flagget som handelsflagg i nære farvann. |
| 1844 | Unionsmerket – «sildesalaten» – innføres i øverste stangfelt i både det norske og det svenske flagget, som et tegn på likestilling mellom rikene. |
| 1898 | Stortinget vedtar flaggloven for tredje gang, og den blir lov uten kongens sanksjon. Det rene handelsflagget uten unionsmerke heises fra desember 1899. |
| 1905 | Unionen med Sverige oppløses 7. juni. Kort etter fires unionsmerket også fra statens og marinens flagg – flagget er helt rent. |
Før 1821: Dannebrog og løveflagget
Norge hadde ikke noe eget flagg under unionen med Danmark. I hele dansketiden seilte norske skip under Dannebrog, det røde danske flagget med hvitt kors, og det samme flagget vaiet over festninger og offentlige bygninger her hjemme. Da unionen røk i 1814, trengte den nyfødte staten et eget merke i all hast: løsningen ble Dannebrog med den norske riksløven i øverste felt mot stangen – det såkalte løveflagget, som fulgte Norge inn i den nye unionen med Sverige og ble brukt av norske skip frem til 1821.
Hele denne forhistorien – fra middelalderens kongebanner med løven til 1814-flaggets korte liv – kan du lese om i artikkelen om Norges flagg før 1821.
1821: Meltzers flagg blir til
Våren 1821 lå det flere flaggforslag på bordet i Stortinget. Det som vant frem, kom fra Fredrik Meltzer, kjøpmann og stortingsrepresentant fra Bergen. Hans design var like enkelt som det var gjennomtenkt: et rødt flagg med et blått kors innfattet i hvitt. Rødt og hvitt bar arven fra Dannebrog, blått pekte mot Sverige – og sammen utgjorde de tre fargene trikolorens frihetsfarger, kjent fra den franske og den amerikanske revolusjonen.
Stortinget vedtok forslaget, men kong Karl Johan nektet å sanksjonere flaggloven. I stedet godkjente han flagget ved kongelig resolusjon som handelsflagg i nære farvann. Dramaet rundt vedtaket, og mannen bak flagget, får du i artikkelen om Fredrik Meltzer og 1821.
1844–1898: sildesalaten og flaggstriden
I 1844 fikk begge unionsrikene et unionsmerke i flaggets øverste stangfelt: en firkant der norske og svenske farger var flettet sammen. Merket var faktisk en norsk seier da det kom – det viste at Norge og Sverige var likestilte riker, og Norge fikk samtidig sitt eget orlogsflagg. Men folkevittigheten var nådeløs: fargeblandingen minnet om festbordets sildesalat, og «sildesalaten» ble navnet som ble hengende ved merket.
Utover 1800-tallet snudde stemningen. For en voksende nasjonalbevegelse ble unionsmerket et symbol på svensk overhøyhet, og kravet om et «rent flagg» ble en av de store politiske kampsakene. Venstre gjorde det rene flagget til sin fanesak, Høyre forsvarte unionsmerket, og Stortinget vedtok flagglov i 1893, 1896 og 1898 – de to første gangene stanset av kongens veto. Hele denne dragkampen er tema i artikkelen om flaggstriden på 1800-tallet.
1898–1905: det rene flagget seirer
Da Stortinget vedtok flaggloven for tredje gang 10. desember 1898, ble den lov uten kongens sanksjon, etter Grunnlovens regel om tre likelydende vedtak av påfølgende storting. Fra desember 1899 seilte norske handelsskip under rent flagg. Statens og marinens splittflagg beholdt unionsmerket noen år til – helt til unionen ble oppløst 7. juni 1905 og merket ble firt for godt. Sluttspillet kan du lese om i artikkelen om det rene flagget og 1905. Selve unionsoppløsningen markeres fortsatt hvert år – 7. juni er offisiell flaggdag, som du kan lese mer om i artikkelen om 7. juni.
Fargene, formen og symbolikken
Flaggloven av 1898 beskriver flagget nøyaktig slik Meltzer tegnet det: «høirødt» med et «mørkeblaat» kors i hvit kant, i forholdet 16 til 22. Reglene om flaggets utforming er uendret siden 1898. Hva de tre fargene egentlig betyr – og hvilke myter som ikke stemmer – går vi gjennom i Hvorfor rødt, hvitt og blått?. Og vil du ha de eksakte målene, stripebreddene og fargekodene, finner du alt i artikkelen om flaggets proporsjoner og farger.
Ofte stilte spørsmål
Hvem laget det norske flagget?
Fredrik Meltzer, kjøpmann og stortingsrepresentant fra Bergen, tegnet flagget som Stortinget vedtok i 1821. Designet – rødt med blått kors i hvit kant – er uendret siden.
Hvor gammelt er det norske flagget?
Flagget ble vedtatt i 1821 og er dermed over 200 år gammelt. Helt «rent», uten unionsmerke, har det vært siden flaggloven av 1898 trådte i kraft i 1899 – og på alle flagg siden 1905.
Hva var sildesalaten?
«Sildesalaten» var folkets kallenavn på unionsmerket som satt i øverste stangfelt i både norske og svenske flagg fra 1844 til det forsvant fra norske flagg i 1898/1905. Navnet kom av at fargeblandingen minnet om en sildesalat.
Hvorfor er flagget rødt, hvitt og blått?
Meltzer valgte fargene med dobbel begrunnelse: rødt og hvitt fra Dannebrog og blått fra det svenske flagget knyttet an til begge naboland, samtidig som rødt, hvitt og blått var frihetens farger etter fransk og amerikansk forbilde.
Kilder og mer informasjon
- Store norske leksikon – Norges flagg
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven av 10. desember 1898)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om flaggets historie, regler og skikk.