7. juni er offisiell flaggdag til minne om unionsoppløsningen i 1905, da Stortinget erklærte at unionen med Sverige var opphørt. Få flaggdager henger tettere sammen med selve flagget: kampen for et «rent» norsk flagg uten unionsmerke var en del av selvstendighetskampen. Flagget heises kl. 08.00 og fires ved solnedgang, senest kl. 21.00.
Hva skjedde 7. juni 1905?
Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget at unionen med Sverige var oppløst. Bakgrunnen var konsulatsaken – striden om Norges rett til eget utenriksvesen – som hadde låst seg helt. Da kong Oscar II ikke kunne danne en ny norsk regjering, erklærte Stortinget at kongemakten var «trådt ut av virksomhet» og at unionen dermed var opphørt. Etter forhandlinger utover høsten, folkeavstemning og fredelig avvikling ble Norge et fullt ut selvstendig kongerike, og prins Carl av Danmark ble valgt til konge under navnet Haakon VII.
Datoen fikk senere enda et lag av betydning: 7. juni 1940 forlot kong Haakon Norge for å lede kampen videre fra London, og nøyaktig fem år senere – 7. juni 1945 – vendte han hjem til et fritt land. Når statens bygninger flagger 7. juni, minnes altså tre datoer i samme dag.
At oppløsningen av en union mellom to land kunne skje uten krig, var slett ingen selvfølge i 1905. Sommeren og høsten var spent, med mobilisering på begge sider av grensen, før Karlstad-forhandlingene endte i en fredelig avtale. Folkeavstemningen i august ga et overveldende flertall for oppløsningen, og i november sa folket også ja til kongedømmet. Nettopp den fredelige utgangen er en del av grunnen til at dagen fortsatt markeres med flagg og ikke med militærparader.
Flaggets egen frihetsdag
For et nettsted om flaggregler er 7. juni nesten en «flaggets dag». Gjennom hele 1800-tallet var flagget selve symbolsaken i unionsstriden: fra 1844 bar både norske og svenske flagg unionsmerket i øverste felt ved stangen – folkelig døpt «sildesalaten» – og kravet om å fjerne det ble en av de store politiske kampsakene. Stortinget vedtok flaggloven i 1898, og fra desember 1899 vaiet det rene norske flagget, uten unionsmerke, fra norske hus og handelsskip.
Selvstendigheten i 1905 fullførte det flaggloven hadde begynt: også orlogsflagget – marinens splittflagg, som hadde beholdt unionsmerket – ble rent. Hele denne historien er fortalt i Det rene flagget og 1905. Slik henger lov, flagg og nasjonal selvstendighet sammen på akkurat denne flaggdagen.
Det er verdt å merke seg rekkefølgen: det rene handelsflagget kom før selvstendigheten, ikke etter. Flaggloven ble vedtatt i desember 1898 og trådte i kraft året etter – seks år før unionen røk. Flagget var med andre ord ikke bare et resultat av 1905, men et av virkemidlene på veien dit: hver gang et norsk skip seilte ut med rent flagg, var det en stille markering av at Norge så på seg selv som en egen nasjon.
Slik markeres 7. juni
7. juni er en stillferdig flaggdag sammenlignet med 17. mai – ingen tog, ingen fridag, men flagg fra offentlige bygninger over hele landet. Statens virksomheter flagger med statsflagget, slik flaggforskriften krever. Kommuner flagger av tradisjon, og en del private følger på, særlig de som kjenner historien. Dagen er også en fin anledning til å flagge for dem som vil markere norsk selvstendighet uten 17. mai-trengselen.
Flagger du hjemme 7. juni, gjelder de samme rådene som ellers: bruk det vanlige rektangulære flagget (splittflagget er statens), heis rolig til topps med stram line, og la flagget vaie fritt uten å berøre vegg eller tak. Tidlig juni er dessuten høysesong for kveldsbris langs kysten – sjekk at lina er godt festet i knotten, så flagget ikke står og slår mot stangen utover kvelden.
Flaggtidene er som ellers i sommerhalvåret: opp kl. 08.00, ned ved solnedgang og senest kl. 21.00 – i praksis kl. 21.00 i det meste av landet så nær sankthans. Se flaggtidene gjennom året, eller bruk dagens flaggtider på selve dagen. I 2026 faller 7. juni på en søndag – hele årslisten står i flaggdager 2026.
Ingen plikt – men en dag med mening
Som alle offisielle flaggdager forplikter 7. juni bare statens virksomheter. Privatpersoner, borettslag og bedrifter velger selv – flaggdagene er tradisjon og god skikk for alle utenom staten, slik vi forklarer i Må du flagge på offisielle flaggdager?. Men vil du flagge på en dag med historisk tyngde, er 7. juni blant de mest meningsfulle: uten 1905 hadde flagget du heiser sett annerledes ut.
7. juni er én av tre historiske flaggdager som markerer norsk selvstendighet: 17. mai (Grunnloven 1814), 7. juni (unionsoppløsningen 1905) og 8. mai (frigjøringen 1945). Alle tre står i oversikten over offisielle flaggdager.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er 7. juni flaggdag?
Til minne om 7. juni 1905, da Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst og Norge ble et fullt ut selvstendig land.
Er 7. juni fridag?
Nei. 7. juni er offisiell flaggdag, men vanlig arbeidsdag – det flagges fra offentlige bygninger, men butikker og kontorer holder åpent som normalt.
Hva har 7. juni med selve flagget å gjøre?
Kampen for et rent norsk flagg uten unionsmerket («sildesalaten») var en del av unionsstriden. Handelsflagget ble rent i 1899, og etter 1905 ble også marinens orlogsflagg kvitt unionsmerket.
Skjedde det noe mer på datoen 7. juni?
Ja – kong Haakon VII forlot Norge 7. juni 1940 under krigen, og kom hjem igjen nøyaktig fem år senere, 7. juni 1945. Datoen rommer altså både 1905, 1940 og 1945.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften)
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven)
- Store norske leksikon – Norges flagg
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.