«Sildesalaten» var folkets kallenavn på unionsmerket – den lille firkanten av norske og svenske farger som satt i øverste stangfelt i begge lands flagg fra 1844. Merket kom til verden som et likestillingstegn og ble mottatt med glede i Norge, men endte som selve symbolet på unionen nordmennene ville ut av.
Hvorfor flagget fikk unionsmerke i 1844
For å forstå sildesalaten må man forstå flaggsituasjonen før 1844 – for den var alt annet enn likestilt. Norske handelsskip kunne føre det norske flagget fra 1821, men bare i nære farvann; på lengre ferder gjaldt svensk flagg. Til sjøs førte marinen et felles orlogsflagg bygget på det svenske. I flaggenes verden fremsto Norge som lillebror, og det irriterte i et land som etter 1814 så seg selv som et selvstendig rike i en frivillig union.
Da Oscar I ble konge i 1844, tok han grep som skulle blidgjøre nordmennene. Ved kongelig resolusjon 20. juni 1844 fikk begge riker nye flagg etter et elegant likhetsprinsipp: hvert land beholdt sitt eget flagg, men med et felles unionsmerke i øverste felt mot stangen. Samtidig fikk Norge sitt eget orlogsflagg – det norske splittflagget med unionsmerke – og retten til å føre norsk flagg ble utvidet. Ingen av rikene skulle lenger seile under den andres farger.
Hva unionsmerket var – og hvorfor navnet
Selve merket var en liten kvadratisk rute der det norske og det svenske flaggets farger var flettet sammen diagonalt: rødt, hvitt og blått fra Norge, blått og gult fra Sverige. Tanken var vakker – to likestilte riker, forent i ett felles tegn som var nøyaktig likt i begge lands flagg.
Folkevittigheten var mindre høytidelig. Den fargerike blandingen av felter i rødt, hvitt, blått og gult minnet mistenkelig om sildesalat – den brokete festretten av sild, rødbeter og annet godt som ble servert på nordiske festbord. Kallenavnet «sildesalaten» satte seg fast både i Norge og Sverige, og med tiden ble det brukt stadig mindre kjærlig.
Verdt å vite: Unionsmerket satt i begge lands flagg – også det svenske. Svenskene beholdt faktisk sildesalaten i sitt flagg helt til unionen ble oppløst i 1905, flere år etter at Norge hadde fjernet den fra handelsflagget.
Fra seierstegn til skammens merke
Det er lett å glemme i dag: da sildesalaten kom i 1844, ble den feiret i Norge. Merket var svart på hvitt – eller rettere sagt rødt, hvitt, blått og gult – på at Norge og Sverige var likeverdige riker. Norske aviser og norske sjøfolk tok imot det nye flagget som en seier, og i tiårene som fulgte vaiet det unionsmerkede flagget uten større protester.
Men utover 1800-tallet endret unionen karakter i norske øyne. Striden om egen norsk utenrikstjeneste og eget konsulatvesen hardnet til, nasjonalfølelsen vokste med Wergeland- og Bjørnson-generasjonene, og stadig flere så unionsmerket som et stempel: et synlig, daglig tegn på at Norge ikke var helt fritt. Det som var ment som likestillingsmerke, ble lest som underordningsmerke. Fra 1870- og 80-årene ble kravet om et «rent flagg» – flagget slik Fredrik Meltzer tegnet det i 1821, uten noe i hjørnet – en av de store politiske kampsakene, og striden er grundig fortalt i artikkelen om flaggstriden på 1800-tallet.
Slutten: 1898 for handelsflagget, 1905 for resten
Sildesalatens endelikt kom i to etapper. Først vedtok Stortinget flaggloven av 10. desember 1898, som fjernet unionsmerket fra handelsflagget – vedtatt tre ganger og til slutt gjeldende uten kongens sanksjon. Fra desember 1899 seilte norske handelsskip under rent flagg.
Statens flagg og marinens orlogsflagg beholdt derimot unionsmerket, for orlogsflagget var kongens domene. Der satt sildesalaten helt til unionen selv røk: etter unionsoppløsningen 7. juni 1905 ble unionsmerket firt også fra festningene og marinens fartøy. Den fulle historien om sluttspillet finner du i artikkelen om det rene flagget og 1905.
I dag lever skillet mellom handelsflagg og statens splittflagg videre – uten unionsmerke – og er fortsatt regulert i flaggloven. Hvem som kan føre splittflagg i vår tid, kan du lese om i artikkelen om orlogsflagg, statsflagg og splittflagg.
Kan man bruke sildesalat-flagget i dag?
Ja, faktisk. Det historiske unionsflagget er ikke forbudt for privatpersoner – ingen lov hindrer deg i å heise et flagg med unionsmerke på egen stang, like lite som andre historiske eller utenlandske flagg. Enkelte historieinteresserte gjør det som kuriositet. Men på offisielle flaggdager og til vanlig flagging er det selvsagt dagens rene flagg som gjelder, og det er det de aller fleste vil bruke. Vil du fordype deg i resten av flaggets ferd, finner du hele fortellingen i oversikten over flaggets historie.
Ofte stilte spørsmål
Hva var sildesalaten?
Sildesalaten var kallenavnet på unionsmerket – en kvadratisk rute med norske og svenske farger flettet sammen – som satt i øverste stangfelt i både det norske og det svenske flagget fra 1844. Navnet kom av at fargeblandingen minnet om festretten sildesalat.
Hvorfor fikk flagget unionsmerke?
Merket ble innført av kong Oscar I i 1844 for å vise at Norge og Sverige var likestilte riker i unionen. Begge land fikk samme merke i sine flagg, og Norge fikk samtidig eget orlogsflagg – det ble faktisk oppfattet som en norsk seier.
Når ble sildesalaten fjernet fra det norske flagget?
I to omganger: flaggloven av 1898 fjernet unionsmerket fra handelsflagget med virkning fra 1899, mens statens og marinens flagg beholdt merket til unionsoppløsningen i 1905.
Hadde det svenske flagget også sildesalat?
Ja. Unionsmerket var identisk i begge lands flagg, og Sverige beholdt det i sitt flagg helt frem til unionen ble oppløst i 1905.
Kilder og mer informasjon
- Store norske leksikon – Norges flagg
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om flaggets historie.