Det norske flagget finnes i to lovbestemte varianter: handelsflagget – det vanlige rektangulære flagget – og statsflagget med splitt og tunge. Orlogsflagget, som Marinen fører, er identisk med statsflagget. For deg med fritidsbåt er regelen enkel og faktisk lovfestet: du fører det rene handelsflagget. Splittflagget er forbeholdt staten.
To flagg i loven – tre navn i bruk
Flaggloven av 1898 skiller mellom to flagg:
- Handelsflagget (i loven kalt koffardiflagget): det rektangulære flagget i proporsjonene 16:22. Dette er flagget alle private bruker – på land, på balkong og på båt.
- Statsflagget: samme flagg, men med splitt og tunge – derav navnet splittflagget – i proporsjonene 16:27. Etter loven brukes det på statens offentlige bygninger, og historisk hadde post- og tollvesenets fartøy egne varianter med «Post» og «Told» i hvitt felt med krone.
Orlogsflagget er det tredje navnet: flagget Marinens fartøy fører. Det er identisk med statsflagget – splittflagget – slik at et fartøy med splitt og tunge akterut enten er statens eller Sjøforsvarets. De nøyaktige målene på begge varianter finner du i flaggets proporsjoner og farger.
Hvem kan føre hva?
Her er vi ved et av de få punktene i flaggskikken til sjøs som faktisk er lov, ikke bare skikk. Flaggforskriften av 1927 § 3 bestemmer at splittflagget bare kan brukes på eiendom staten eier eller i hovedsak bruker – og tilsvarende er orlogsflagget Marinens. I praksis:
| Fartøy | Flagg | Grunnlag |
|---|---|---|
| Fritidsbåt | Handelsflagget (rent, rektangulært) | Sjøloven § 5 gir retten; skikken styrer bruken |
| Handelsskip | Handelsflagget | Flaggloven § 2 |
| Marinens fartøy | Orlogsflagget (= statsflagget med splitt) | Flaggloven § 2 / statens flagg |
| Statens fartøy ellers | Statsflagget | Flaggforskriften § 3 |
Ett unntak finnes: enkelte foreninger har kongelig tillatelse til egne spesialflagg. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) har et eget splittflagg med kongelig monogram som medlemsbåter kan føre etter foreningens eget reglement. Uten en slik tillatelse gjelder hovedregelen fullt ut: fritidsbåten fører rent handelsflagg – aldri splittflagg. Hele flaggskikken om bord er samlet i flaggregler for fritidsbåt.
Merk: Et splittflagg på en privat båt er ikke bare et stilbrudd – det er statens flagg brukt uten hjemmel, og til sjøs leses det som at fartøyet utgir seg for å være noe det ikke er. Dette er det tryggeste «aldri» i hele båtflaggskikken.
Kort historikk: derfor finnes splittflagget
Splitten har vært militær- og statsmaktens kjennetegn i nordiske flagg i århundrer – tungen og splitten gjorde orlogsflagget gjenkjennelig på lang avstand. Da Norge fikk sitt eget flagg i 1821, og senere gjennom unionstiden med «sildesalaten» i kantonen, fulgte samme system: rektangulært flagg til handelsflåten, splittflagg til orlogs- og statsbruk. Striden om unionsmerket endte med flaggloven av 10. desember 1898, som ga Norge det «rene» handelsflagget uten unionsmerke – historien er fortalt i det rene flagget og 1905 og i artikkelen om «sildesalaten». Lovens regler om flaggets utforming har stått uendret siden 1898.
Flaggloven fra 1898 nevner også to spesialvarianter som i dag hører historien til: post- og tollvesenets fartøy førte splittflagg med et hvitt felt med henholdsvis «Post» og «Told» under krone. De forteller noe om systemets logikk – splittflagget var statens kjennemerke til sjøs, differensiert etter etat – og gjør det lettere å forstå hvorfor splitten fortsatt er forbeholdt staten i dag.
Orlogsflagget i praksis – det du ser på sjøen
Marinens fartøy skiller seg fra sivile også i flaggføringen: militære fartøy fører orlogsflagget hele døgnet under gange. Det er derfor du kan møte en fregatt med flagget oppe lenge etter mørkets frembrudd. Til ankers fører orlogsfartøy dessuten gjøsen – en liten kvadratisk flaggvariant – på gjøsstake i baugen; heller ikke den er aktuell for fritidsbåter.
Møter du et orlogsfartøy, sier skikken at du hilser ved å tone flagget – fremgangsmåten står i flagghilsen og saluttering. Og skulle du lure: splittflagg-reglene gjelder flagget akter. Klubbstandere og vimpler i riggen er et eget kapittel med egne tradisjoner, se klubbstander og vimpler til sjøs.
For alle sivile gjelder derimot samme praktiske konklusjon: kjøper du flagg til båten, kjøper du et vanlig rektangulært norsk flagg i proporsjonene 16:22. At splittflagg likevel kan skaffes, endrer ingenting – retten til å føre det følger ikke med på kjøpet.
Ofte stilte spørsmål
Kan en fritidsbåt føre splittflagg?
Nei. Splittflagget er statsflagget og er etter flaggforskriften forbeholdt staten; orlogsvarianten er Marinens. Eneste unntak er medlemsbåter i foreninger med kongelig tillatelse til eget spesialflagg, slik KNS har.
Hva er forskjellen på statsflagg og orlogsflagg?
Ingen i utseende – orlogsflagget er identisk med statsflagget, det norske flagget med splitt og tunge (16:27). Navnene forteller hvem som fører det: staten sivile institusjoner (statsflagg) eller Sjøforsvaret (orlogsflagg).
Hvorfor fører Marinens skip flagg om natten?
Militære fartøy fører orlogsflagget hele døgnet under gange – de følger ikke flaggtidene slik sivile gjør i havn. En fregatt med flagg klokka to om natten er altså helt etter boken.
Kan bedrifter eller organisasjoner føre splittflagg?
Nei – splittflagget er statens. Verken rederier, bedrifter eller vanlige foreninger kan bruke det; unntaket er de få foreningene som har fått kongelig tillatelse til eget spesialflagg, slik KNS har for sine medlemsbåter.
Hva er en gjøs?
En liten kvadratisk flaggvariant som orlogsfartøy fører på gjøsstake i baugen når de ligger til ankers eller fortøyd. Gjøsen brukes ikke på fritidsbåter.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven) og flaggforskriften av 1927
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg og flagging på skip
- Kongelig Norsk Seilforening (KNS) – flaggreglementet
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.