Her forklarer vi kort de vanligste ordene og faguttrykkene du møter når du leser om flagg, flaggregler og flaggskikk.
- Akterflagg
- Nasjonalflagget slik det føres akterut på en båt – flaggets faste og mest ærefulle plass om bord. Se akterflagget.
- Balkongstang
- Kort, som regel skråstilt flaggstang beregnet på balkongrekkverk eller balkongvegg. Se montering og feste.
- Bordflagg
- Lite flagg på fot til bruk på bord, talerstol og i seremonirom. Se flaggskikk innendørs.
- Dannebrog
- Danmarks flagg og verdens eldste nasjonalflagg i sammenhengende bruk. Var også Norges flagg frem til 1821, fra 1814 med den norske løven i kantonen.
- Duk
- Selve tøystykket i flagget – det som heises på lina. Flaggduk måles i lengde, og størrelsen skal stå i forhold til stangen.
- Fasadestang
- Skråstilt flaggstang montert på husvegg, vanlig på bygårder og forretningsbygg. Se fasadestang på husveggen.
- Flaggborg
- Oppstilling av mange flagg samlet, for eksempel rundt en festplass eller i et tog 17. mai. Se 17. mai og flagget.
- Flaggdag
- Dag da det etter flaggforskriften skal flagges fra statens bygninger – og da mange private velger å flagge. Se de offisielle flaggdagene.
- Flaggforskriften
- Forskrift av 21. oktober 1927 om bruk av statsflagget og handelsflagget. Fastsetter blant annet flaggtidene og flaggdagene for det offentlige. Se flaggloven og forskriften.
- Flagghilsen
- Å senke flagget kort og heise det igjen som hilsen mellom fartøy til sjøs. Se flagghilsen og saluttering.
- Flaggline
- Snoren flagget festes til og heises med, som løper gjennom knotten på toppen av stangen.
- Flaggloven
- Lov om Norges flagg av 10. desember 1898 – loven som fastsatte det rene flagget uten unionsmerke. Se hva loven faktisk sier.
- Flaggspill
- Den korte, ofte lett skråstilte stangen akterut på en båt der akterflagget føres. Se akterflagget og flaggspillet.
- Flaggstang
- Frittstående stang for flagg, tradisjonelt i tre, i dag oftest glassfiber eller aluminium. Se flaggstang i hagen.
- Flaggtid
- Tidsrommet flagget skal være heist: fra kl. 08 (09 om vinteren) til solnedgang, senest kl. 21. Se flaggtidene og dagens tider der du bor.
- Gaffel
- Skråstilt rundholt på en mast. På seilskuter og enkelte seilbåter føres flagget fra gaffelen i stedet for fra flaggspill.
- Gjesteflagg
- Vertslandets flagg, ført under styrbord saling når båten er i utenlandsk farvann – en høflighetsskikk. Se gjesteflagg i utenlandsk havn.
- Gjøs
- Lite tilleggsflagg som føres i baugen på fartøy, først og fremst marinefartøy til ankers eller ved kai.
- Halv stang
- Sorgmarkering der flagget senkes til omtrent en tredjedel nedenfra toppen av stangen. Se slik gjøres det.
- Handelsflagg
- Det vanlige, rektangulære norske flagget – flagget alle kan føre, til forskjell fra statens splittflagg.
- Høflighetsflagg
- Et annet navn på gjesteflagg – vertslandets flagg ført som høflighet i fremmed farvann.
- Håndflagg
- Lite flagg av papir eller stoff på pinne, slik barna bærer i 17. mai-toget. Se pynteflagg og småflagg.
- Kanton
- Det øvre feltet i et flagg nærmest stangen. Der satt unionsmerket i det norske flagget 1844–1898. Se «sildesalaten».
- Klubbstander
- Seilforeningens eller båtklubbens lille trekantede flagg, ført fra masten eller baugen. Se klubbstander og vimpler.
- Knott
- Kulen øverst på flaggstangen, med trinse eller hull som flagglina løper gjennom.
- Kongeflagget
- Kongens personlige flagg: rød duk med den norske løven i gull. Heises der kongen oppholder seg.
- Mesanmast
- Den akterste masten på et flermastet fartøy. På seilskuter føres nasjonalflagget tradisjonelt fra gaffelen på mesanmasten.
- Nordisk kors
- Korsformen med senter forskjøvet mot stangsiden, felles for alle de nordiske flaggene. Se flaggets proporsjoner.
- Orlogsflagg
- Sjøforsvarets splittflagg – statsflagget med splitt og tunge, ført av marinens fartøy. Se orlogsflagg og splittflagg.
- Purpurflagg
- Historisk betegnelse på purpurfargede kongelige flagg og standarter. I dag brukes kongeflagget – rødt med gull løve – som kongens personlige flagg.
- Pynteflagg
- Småflagg, girlandere og annen flaggpynt. Regnes ikke som flagging og omfattes ikke av flaggtidene. Se pynteflagg og småflagg.
- Rent flagg
- Flagget uten unionsmerke i kantonen – kampsaken som ble vedtatt i flaggloven av 1898. Se det rene flagget og 1905.
- Saluttering
- Seremoniell hilsen til sjøs, med flagg eller kanonskudd. Se flagghilsen og saluttering.
- Sameflagget
- Det samiske folkets felles flagg fra 1986, med sirkel i rødt og blått. Se regler for bruk av sameflagget og samefolkets dag.
- Sildesalaten
- Folkelig spottenavn på det norsk-svenske unionsmerket som satt i kantonen 1844–1898. Se historien om sildesalaten.
- Sorgflagging
- Flagging på halv stang ved dødsfall, begravelse og nasjonal sorg. Se når det flagges på halv stang.
- Splittflagg
- Flagg der duken ender i splitt og tunge. I Norge forbeholdt staten og Forsvaret. Se hvem som kan føre splittflagg.
- Stander
- Lite trekantet eller tunget flagg som markerer tilhørighet – for eksempel en klubbstander eller rederistander.
- Statsflagg
- Splittflagget slik det brukes av statens sivile institusjoner. Private skal bruke det vanlige handelsflagget.
- Trikolore
- Flagg med tre farger. Det norske flagget er en korstrikolore i rødt, hvitt og blått. Se hvorfor fargene ble valgt.
- Unionsmerket
- Det kombinerte norsk-svenske merket som satt i kantonen på begge lands flagg 1844–1898 – «sildesalaten» på folkemunne. Se unionsmerkets historie.
- Vexillologi
- Læren om flagg – flaggenes historie, utforming og bruk.
- Vimpel
- Lang, smal og tunget duk i flaggets farger som kan være oppe hele døgnet, hele sesongen. Se vimpelens regler.