Flaggloven og flaggforskriften

Av Flaggregler.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Norsk flagging er regulert av tre regelverk: flaggloven av 1898 (flaggets utseende), flaggforskriften av 1927 (statens flagging) og flaggingsloven av 1933 (kommunenes flagging). Det overraskende er hvor lite de regulerer: privatpersoner er nesten ikke nevnt i det hele tatt. Her går vi gjennom hva hvert regelverk faktisk sier.

Flaggloven av 1898 – bare tre paragrafer

Lov om Norges Flag av 10. desember 1898 er hjemlet i Grunnloven § 120, som sier at Norges flaggs form og farger fastsettes ved lov. Flaggloven ble vedtatt i 1898 og trådte i kraft i desember 1899 – det var denne loven som innførte det «rene» flagget uten unionsmerket. Loven har bare tre paragrafer:

• § 1 beskriver flagget: et høyrødt flagg med et mørkeblått kors innfattet av hvit kant, der bredden forholder seg til lengden som 16 til 22. Paragrafen angir de nøyaktige målene på feltene.
• § 2 skiller mellom handelsflagget (det vanlige rektangulære flagget, som brukes på handelsfartøy og av alle private) og statsflagget – samme flagg med splitt og tunge – som brukes på statens offentlige bygninger og den gang på post- og tollfartøy.
• § 3 gjelder ikrafttredelsen.

Det er alt. Flaggloven sier ingenting om flaggtider, flaggdager, halv stang eller hvordan flagget skal behandles. Lovens regler om flaggets utforming har stått uendret siden 1898. Orlogsflagget – Forsvarets og Marinens flagg – er identisk med statsflagget; mer om det i artikkelen om orlogsflagg, statsflagg og splittflagg.

Flaggforskriften av 1927 – statens flagging

«Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget» ble gitt ved kongelig resolusjon 21. oktober 1927 og er sist endret i 2004. Den forvaltes av Utenriksdepartementet og gjelder statens flagging: statens bygninger, utenriksstasjoner og statsfartøy. Hovedinnholdet:

• § 3: Splittflagget kan bare brukes på eiendom staten eier, eller leide bygninger der statsinstitusjoner i hovedsak holder til – ikke på statsbygg som i hovedsak er leid ut til private.
• § 4: De offisielle flaggdagene, pluss flagging ved andre høytidelige og festlige anledninger i nasjonen eller kongehuset og ved offisielle besøk. Se hele listen under offisielle flaggdager.
• § 5: Flagget heises på stang på tak, fra bygningsside eller frittstående stang; på fartøy på flaggspill akter.
• § 6: Flaggtidene – kl. 08.00 (mars–oktober) eller 09.00 (november–februar) til solnedgang, senest kl. 21.00, med egne vintertider i Nord-Norge. Detaljene står i artikkelen om flaggtider.
• § 7: Tvil eller tvist om flagging på offentlige bygninger forelegges Utenriksdepartementet via fagdepartementet.

To ting er verdt å merke seg. For det første: forskriften inneholder ingen regler om halv stang – sørgeflagging er skikk og interne retningslinjer, ikke forskrift. For det andre: fremmede lands flagg kan brukes sammen med det norske på offentlige bygg «når internasjonal høflighet gjør det ønskelig», men skal aldri gis en mer fremtredende plass enn Norges flagg.

Flaggingsloven av 1933 – kommunene og 2021-endringen

Lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger setter rammene for kommunal flagging. Hovedregelen i § 1 er at det på og fra kommunenes og fylkeskommunenes offentlige bygninger bare kan brukes det norske flagget (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagg.

Ved endringslov 4. juni 2021 nr. 56 ble unntaket utvidet: andre flagg – for eksempel regnbueflagget, FN-flagget, det kvenske flagget eller andre lands flagg – kan nå brukes «i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse». Tidligere måtte arrangementet fysisk foregå i eller ved bygningen; det kravet falt bort i 2021. Bakgrunnen var blant annet kommuner som ville heise regnbueflagget under Pride og FN-flagget på FN-dagen.

Loven gjelder kommunale bygninger med tilhørende grunn – den begrenser ikke hva private, bedrifter eller organisasjoner flagger med. Hele historien om lovendringen er fortalt i artikkelen om kommunal flagging og lovendringen fra 2021.

Hva med privatpersoner? Nesten ingenting er regulert

Lovdata skriver uttrykkelig at flaggloven og flaggforskriften ikke gir regler for privatpersoner. Private kan fritt velge å flagge eller la være, når som helst og med hvilket flagg de vil – med to praktiske forbehold:

• Splittflagget er statens. Skillet mellom handelsflagg og statsflagg i flaggloven § 2 betyr at private bruker det vanlige rektangulære flagget.
• Borettslag og sameier kan regulere bruk av fasaden i vedtekter og husordensregler – men det følger av eiendomsretten, ikke av flagglovgivningen.

Alt annet du har hørt om flaggregler for private – flaggtider, halv stang, at flagget ikke skal berøre bakken – er god flaggskikk: anbefalinger med lang tradisjon, men ingen rettsplikt. At private til og med kan heise andre lands flagg på egen stang, kan du lese mer om i kan private flagge med hva de vil?

Ofte stilte spørsmål

Hva sier flaggloven § 4?

Ingenting – den finnes ikke. Flaggloven av 1898 har bare tre paragrafer. Regelen om kommuners flagging, som ofte feilaktig kalles «flaggloven § 4», står i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger § 1.

Gjelder flaggforskriften for meg som privatperson?

Nei. Flaggforskriften av 1927 gjelder statens bygninger, utenriksstasjoner og statsfartøy. For private er flaggtidene og de øvrige reglene god skikk – de fleste følger dem, men ingen kan pålegge deg det.

Er det straffbart å bryte flaggreglene?

For privatpersoner finnes det i praksis ingen flaggregler å bryte – verken flaggtider eller behandlingsregler er lovfestet for private. Selv flaggbrenning er ikke straffbart etter norsk lov, selv om det selvsagt strider mot all flaggskikk.

Hvem bestemmer om det skal flagges fra offentlige bygninger?

For statens bygninger følger flaggingen av forskriften, og Utenriksdepartementet er flaggmyndighet ved tvil. Kommunene bestemmer selv over egne bygg, innenfor rammene av 1933-loven.