Kommunenes flagging styres av en egen lov fra 1933: På kommunale bygninger kan det som hovedregel bare brukes det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagg. Lovendringen fra 2021 åpnet for at andre flagg – som regnbueflagget og FN-flagget – kan heises i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.
Kort oppsummert
- Gjelder det deg?
- Loven gjelder kommunenes og fylkeskommunenes offentlige bygninger – ikke private, bedrifter eller organisasjoner.
- Hovedregel
- Norsk flagg (uten splitt og tunge), sameflagget eller kommune-/fylkesflagg. Andre flagg bare ved markeringer av allmenn interesse.
- Lov eller skikk?
- Lov: lov 29. juni 1933 nr. 2, endret ved lov 4. juni 2021 nr. 56. NB: regelen står ikke i «flaggloven § 4» – den paragrafen finnes ikke.
Hvilken lov gjelder? (Ikke «flaggloven § 4»)
Reglene om kommunal flagging står i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Mange – også aviser og offentlige nettsider – omtaler 2021-endringen som en endring i «flaggloven § 4». Det er feil: Flaggloven fra 1898 handler om flaggets utseende og har bare tre paragrafer; noen § 4 finnes ikke. Kommuneregelen har hele tiden stått i den egne 1933-loven, og det var denne som ble endret ved lov 4. juni 2021 nr. 56.
Skillet mellom de ulike lovene og forskriftene – 1898-loven, 1927-forskriften og 1933-loven – er forklart samlet i artikkelen om flaggloven og flaggforskriften.
Hovedregelen: tre lovlige flagg på kommunale bygg
Etter lovens § 1 første ledd kan det på eller fra kommunenes og fylkeskommunenes offentlige bygninger bare brukes:
- det norske flagget – handelsflagget, uten splitt og tunge (splittflagget er statens flagg),
- det samiske flagget, som er likestilt med det norske på kommunale bygg – se regler for bruk av sameflagget,
- kommune- eller fylkesflagg.
Loven gjelder bygninger med tilhørende grunn. Frittstående kommunale flaggstenger som ikke fremstår som del av et kommunalt bygningskompleks – for eksempel stenger i en park eller på en festplass – står friere.
Merk: Loven begrenser bare kommunene. Privatpersoner, bedrifter og organisasjoner kan flagge med det de vil – les mer i andre lands flagg i Norge.
2021-endringen: andre flagg ved markeringer
Før 2021 var unntaksadgangen snever, og det var omdiskutert når kommuner kunne heise for eksempel regnbueflagget. Endringsloven av 4. juni 2021 utvidet unntaket: Andre flagg kan nå brukes «i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse».
To ting er verdt å merke seg:
- Flere typer flagg ble tillatt. Regnbueflagget under Pride, FN-flagget på FN-dagen, det kvenske flagget på kvenfolkets dag og andre lands flagg ved vennskapsby-besøk er typiske eksempler på flagg som nå kan heises ved slike anledninger.
- Stedskravet ble fjernet. Etter 2021 kreves det ikke lenger at arrangementet fysisk foregår i eller ved bygningen det flagges fra. Rådhuset kan altså markere et arrangement som skjer et annet sted i kommunen.
I tillegg gir en egen forskrift fra 6. juli 1933 unntak for fremmede lands flagg av internasjonal høflighet – for eksempel ved statsbesøk.
Debatten – kort og nøytralt
Bakgrunnen for lovendringen var blant annet at flere kommuner ønsket å heise regnbueflagget under Pride og FN-flagget på FN-dagen, mens den gamle loven satte snevre grenser. Stortinget vedtok utvidelsen i 2021. Temaet engasjerer fortsatt: Noen mener kommunale flaggstenger bør forbeholdes de nasjonale og lokale flaggene, andre mener flagging er en naturlig måte for kommunen å markere begivenheter i lokalsamfunnet på. Loven overlater vurderingen til den enkelte kommune – det er kommunen selv som avgjør hvilke markeringer av allmenn interesse den vil flagge for, innenfor lovens ramme. Hva som er «allmenn interesse» beror på et lokalt skjønn, og praksis varierer fra kommune til kommune.
Må kommunen flagge på flaggdagene?
Nei. De offisielle flaggdagene i flaggforskriften § 4 pålegger statens virksomheter å flagge – kommunene er ikke rettslig forpliktet av dem. I praksis følger likevel de aller fleste kommuner flaggdagene av tradisjon. Merk også at dagen for stortingsvalg er offisiell flaggdag, mens kommunestyre- og fylkestingsvalg ikke er det – mange kommuner flagger likevel på lokalvalgdagen, og det er lov, men ingen plikt. Se må du flagge på offisielle flaggdager? og den fulle oversikten over offisielle flaggdager.
Ved sorg og nasjonale markeringer beslutter kommunen selv flagging på halv stang for egne bygg – se hvem bestemmer halv stang på offentlige bygg?
Ofte stilte spørsmål
Kan kommunen heise regnbueflagget?
Ja, etter lovendringen i 2021 kan kommunale bygg flagge med for eksempel regnbueflagget i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse – typisk under Pride. Utenom slike anledninger gjelder hovedregelen: norsk flagg, sameflagget eller kommune-/fylkesflagg.
Står regelen om kommunal flagging i flaggloven § 4?
Nei. Flaggloven fra 1898 har bare tre paragrafer og handler om flaggets utseende. Reglene om kommunal flagging står i lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger, endret ved lov 4. juni 2021 nr. 56.
Må arrangementet skje ved bygningen det flagges fra?
Ikke lenger. Før 2021 var det et krav om tilknytning til bygningen; etter lovendringen kan kommunen flagge for markeringer av allmenn interesse uansett hvor i kommunen de foregår.
Gjelder 1933-loven for private bedrifter?
Nei, loven gjelder bare kommunenes og fylkeskommunenes offentlige bygninger. Private, bedrifter og organisasjoner velger fritt hvilke flagg de heiser på egne stenger.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (1933)
- Stortinget – lovsaken om endring av flaggingsloven (2021)
- Regjeringen – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget
- Lovdata – artikkelen «Flagget og loven»
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.