Ja, det er fullt lovlig for privatpersoner å heise andre lands flagg i Norge – svenskeflagget på hytta, det danske flagget på svigermors fødselsdag eller et hvilket som helst annet flagg. Begrensningene i lov og forskrift gjelder bare statens og kommunenes bygninger. For private er resten et spørsmål om god skikk.
Kort oppsummert
- Gjelder det deg?
- Privat stang: du kan flagge med det du vil. Offentlige bygg: egne regler for stat og kommune.
- Hovedregel
- Fører du et fremmed lands flagg, er det god skikk å heise det norske ved siden av – og gi det norske den beste plassen.
- Lov eller skikk?
- Ingen lov forbyr private å bruke utenlandske flagg. Rangordning og plassering er skikk, ikke rettsregler.
Private kan flagge med andre lands flagg – helt lovlig
Det finnes ingen regler som forbyr privatpersoner å heise andre lands flagg på egen stang. Flaggloven fra 1898 handler om hvordan det norske flagget skal se ut, flaggforskriften fra 1927 gjelder statens bygninger, og 1933-loven gjelder kommunenes bygg. Ingen av dem legger bånd på hva du gjør i egen hage eller på egen balkong.
Du kan altså lovlig heise svenskeflagget, det ukrainske flagget, regnbueflagget eller det historiske unionsflagget («sildesalaten») hjemme hos deg selv. Dette er det samme prinsippet som gjelder alt annet privat flaggbruk: privatpersoner er nesten ikke lovregulert. Mer om dette i kan private flagge med hva de vil?
Typisk eksempel: Svensk familie på besøk på hytta? Å heise det svenske flagget er både lovlig og en fin gest. God skikk er å heise det norske flagget på en stang ved siden av – eller å la gjestelandets flagg stå alene hvis du bare har én stang.
Bor du i borettslag eller sameie, kan vedtekter og husordensregler likevel regulere bruk av fasade og balkong – det følger av lagets råderett over bygningen, ikke av flagglovgivningen. Sjekk reglene for flagging i borettslag og sameie før du monterer stang.
God skikk når du fører et fremmed lands flagg
Selv om loven er taus, har flaggskikken klare anbefalinger når et utenlandsk flagg heises i Norge:
- Heis gjerne det norske flagget samtidig, på egen stang.
- Gi det norske flagget den beste plassen – hedersplassen. Et fremmed lands flagg skal ikke gis en mer fremtredende plass enn Norges flagg. Dette er prinsippet fra flaggforskriften, som private følger som god skikk.
- Aldri to flagg på samme stang.
- Alle stenger bør ha samme høyde, og flaggene bør ha omtrent samme størrelse.
- Følg de vanlige flaggtidene også for det utenlandske flagget.
Eldre kilder nevner politivedtekter og høflighetsregler om fremmede flagg, men slike bestemmelser er i dag historie – ikke gjeldende forbud. Behandler du flagget pent og gir det norske forrangen, gjør du alt flaggskikken ber om. De generelle prinsippene finner du i god flaggskikk – de uskrevne reglene.
Rangordning når flere lands flagg heises sammen
Ved arrangementer med mange nasjoners flagg – idrettsstevner, leirer, konferanser – er skikken slik:
- Ett flagg per stang. Hvert lands flagg får sin egen stang, og stengene bør være like høye.
- Det norske på hedersplassen. I Norge har vertslandets flagg den fremste plassen.
- Resten i alfabetisk rekkefølge. Vanlig praksis er å ordne de øvrige landene alfabetisk – det behandler alle nasjoner likt.
Samme likebehandlingstanke gjelder motsatt vei når nordmenn flagger ute: på et annet lands territorium er det vertslandets flagg som har forrang. Det kan du lese mer om i artikkelen om det norske flagget i utlandet.
Staten: internasjonal høflighet
For statens bygninger gjelder flaggforskriften fra 1927. Fremmede lands flagg kan brukes sammen med det norske på offentlige bygg «når internasjonal høflighet gjør det ønskelig» – typisk ved statsbesøk – men skal aldri gis en mer fremtredende plass enn Norges flagg. Det er altså ikke fritt frem for statlige etater å flagge med andre nasjoners flagg; det skjer ved offisielle anledninger.
Kommunene: 1933-loven setter grensene
Kommunenes og fylkeskommunenes bygninger er regulert av lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Hovedregelen er at det bare kan brukes det norske flagget (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagg. Etter lovendringen i 2021 kan andre flagg – også andre lands flagg – brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. I tillegg gir en egen forskrift fra 1933 unntak for fremmede lands flagg av internasjonal høflighet, for eksempel ved statsbesøk.
Merk at loven bare gjelder kommunale bygg – den begrenser ikke hva private, bedrifter eller organisasjoner flagger med. Hele regelverket er forklart i artikkelen om kommunal flagging og lovendringen fra 2021. Reglene for sameflagget – som er likestilt på kommunale bygg – finner du i regler for bruk av sameflagget.
Ofte stilte spørsmål
Er det lov å heise svensk flagg på hytta i Norge?
Ja. Ingen lov forbyr privatpersoner å heise andre lands flagg. God skikk er å heise det norske flagget ved siden av på egen stang og gi det den beste plassen – men det er en anbefaling, ikke et krav.
Kan jeg ha norsk og utenlandsk flagg på samme stang?
Nei, etter god flaggskikk skal det bare være ett flagg per stang. Har du bare én stang, velger du ett av flaggene.
Hvilket flagg skal ha hedersplassen i Norge?
Det norske. Et fremmed lands flagg skal aldri gis en mer fremtredende plass enn Norges flagg – det gjelder som regel for offentlige bygg og som god skikk for private. Øvrige lands flagg ordnes gjerne alfabetisk.
Kan kommunen heise et annet lands flagg?
Bare i visse tilfeller: ved arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse (etter 2021-endringen i 1933-loven), eller av internasjonal høflighet som ved statsbesøk.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (1933)
- Lovdata – artikkelen «Flagget og loven»
- Regjeringen – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.