Det er lov å bruke det norske flagget som dekor og i markedsføring – 17. mai-salg, flagg i butikkvinduet og norske farger på emballasjen er ikke forbudt. Det som faktisk er regulert, er lite, men viktig: villedende opprinnelsesmerking, registrering av flagget i varemerker og all bruk av riksvåpenet. Resten er et spørsmål om skikk og smak.
Kort oppsummert
- Gjelder det deg?
- Butikker, produsenter og alle som vil bruke flagget eller flaggets farger kommersielt.
- Hovedregel
- Dekor og reklame med flagget er lovlig. Grensen går ved villedning om norsk opprinnelse og ved varemerkeregistrering.
- Lov eller skikk?
- Markedsføringsloven og varemerke-/designloven setter de få rettslige grensene. «Verdig bruk» er skikk, ikke jus.
Hva sier loven – og hva sier den ikke?
Mange tror flagget er strengt beskyttet mot kommersiell bruk. Det stemmer ikke. Flaggloven fra 1898 definerer hvordan flagget skal se ut, og flaggforskriften fra 1927 styrer statens flagging – ingen av dem forbyr bedrifter å bruke flagget i reklame eller som pynt. Norge har heller ingen straffebestemmelse om skjending av eget flagg; det kan du lese mer om i er det straffbart å brenne flagget?
De rettslige grensene som finnes, er tre:
- Villedende markedsføring. Markedsføringsloven forbyr villedende bruk – for eksempel et norsk flagg på en matvare som gir uriktig inntrykk av norsk opprinnelse. Flagget kan altså brukes, men ikke til å lure kunden.
- Varemerker og design. Å registrere et varemerke eller design som inneholder det norske flagget krever samtykke etter varemerkeloven § 15 og designloven § 7. For norske merker er det Utenriksdepartementet som eventuelt samtykker – og det gis svært sjelden.
- Riksvåpenet. Riksvåpenet (løven) er langt strengere beskyttet enn flagget: det kan bare brukes av statsmyndigheter, og kommersiell bruk er forbudt. Flagg og riksvåpen må aldri forveksles i markedsføring.
For matvarer og andre produkter som vil signalisere norsk opprinnelse på ryddig vis, er merkeordninger som «Nyt Norge» og «Made in Norway»-merking alternativet næringslivet bruker – der er opprinnelsen dokumentert.
«Norsk flagg» på matvarer og emballasje
Flagget på emballasjen er et sterkt signal om norsk opprinnelse – og nettopp derfor er det her jussen oftest slår inn. Er varen faktisk norsk, er flagget uproblematisk. Er råvaren utenlandsk eller produksjonen flyttet ut, kan flaggbruk bli villedende markedsføring. Tommelfingerregelen for produsenter: bruk bare flagget når produktet reelt er norsk, og vær presis på hva som er norsk – råvare, produksjon eller begge deler.
Flagg med logo eller reklametekst
Hva så med å trykke firmalogo eller salgsbudskap på selve flagget? Rettslig er det lite som hindrer en privat aktør i dette – men da er det strengt tatt ikke lenger et norsk flagg. Flaggets utseende er fastsatt i flaggloven, med nøyaktige proporsjoner og farger; et flagg med påtrykt tekst eller logo er en annen duk. Etter god flaggskikk skal flagget dessuten behandles verdig: ikke brukes som bakgrunn for reklametekst, ikke klippes i, strekkes eller forvrenges. Flaggets riktige mål og farger finner du i artikkelen om flaggets proporsjoner og farger.
Vil bedriften flagge, er rådet enkelt: bruk et rent, korrekt norsk flagg på stang – og la logoen få plass et annet sted. Egne reklamevimpler og bannere i firmaets farger kan henge ved siden av. Merk også at splittflagget er forbeholdt staten, så bedriftens stang skal ha det vanlige rektangulære handelsflagget – se flaggloven og flaggforskriften.
Skikk og smak: lovlig er ikke alltid stilfullt
Det meste av det folk reagerer på i kommersiell flaggbruk, er ikke ulovlig – det er bare i strid med skikken. God flaggskikk tilsier at flagget skal markere anledningen, ikke rabatten:
- Flagg på stang utenfor butikken på offisielle flaggdager – ryddig og fint.
- Små flagg og vimpler som pynt ved 17. mai-utstillingen – helt kurant; se også skikken for pynteflagg og småflagg.
- Flagget som bakteppe for «SALG –70 %» – lovlig, men regnes som respektløst.
- Flagg som klippes opp, gjennomhulles av tekst eller brukes som duk og innpakning – i strid med god skikk.
- Servietter, krus og engangsartikler med flaggtrykk – utbredt og lovlig, men noe mange mener er uverdig bruk. Her får hver enkelt bruke skjønn.
Hele det uskrevne regelverket er samlet i artikkelen om god flaggskikk. En god test for markedsføreren: Ville flaggbruken sett naturlig ut på en flaggdag uten salgsplakaten ved siden av? I så fall er du trygt innenfor både jus og skikk.
Ofte stilte spørsmål
Er det lov å bruke det norske flagget i reklame?
Ja, flagget kan brukes som dekor og i markedsføring. Grensen går ved villedning – flagget må ikke gi uriktig inntrykk av norsk opprinnelse – og ved registrering av flagget i varemerker, som krever samtykke og sjelden gis.
Kan jeg trykke firmalogoen på et norsk flagg?
Det finnes ikke noe eget forbud for private, men et flagg med logo eller tekst er ikke lenger et korrekt norsk flagg, og bruken strider mot god flaggskikk. Bruk heller et rent flagg og en egen reklamevimpel eller banner ved siden av.
Hvorfor kan ikke bedrifter bruke riksvåpenet?
Riksvåpenet er forbeholdt statsmyndighetene, og kommersiell bruk er forbudt. Beskyttelsen er langt strengere enn for flagget, som i utgangspunktet kan brukes fritt som dekor.
Kan butikken flagge på salgsdager?
Ja, private og bedrifter kan flagge når de vil – det er ingen plikt til å begrense seg til flaggdagene. God skikk er likevel at flagget heises for å feire, ikke for å selge, og at flaggtidene følges.
Kilder og mer informasjon
- Patentstyret – om bruk av flagg og riksvåpen i varemerker
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven)
- Lovdata – artikkelen «Flagget og loven»
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.