Det rene norske flagget – uten unionsmerke – ble lovfestet 10. desember 1898, vedtatt av tre storting på rad og gjeldende uten kongens sanksjon. Fra desember 1899 seilte handelsflåten under rent flagg, og i skjebneåret 1905 ble unionsmerket firt også fra festningene og marinens fartøy. Ingen norsk gjenstand var mer synlig i unionsoppløsningens år enn nettopp flagget.
Flaggloven av 1898: seier over vetoet
Etter tiår med flaggstrid vedtok Stortinget loven om rent norsk flagg for tredje gang 10. desember 1898. Kong Oscar II hadde nektet sanksjon i 1893 og 1896, men etter Grunnlovens regel ble et lovvedtak fattet likelydende av tre påfølgende storting lov uansett – kongens veto var brukt opp. Hele den politiske kraftprøven er fortalt i artikkelen om flaggstriden på 1800-tallet.
Loven trådte i kraft ett år etter kunngjøringen, i desember 1899. Da kunne norske handelsskip og private flaggstenger endelig vise flagget slik Fredrik Meltzer tegnet det i 1821: høyrødt med mørkeblått kors i hvit kant – og ingenting annet. Flaggloven av 1898 er for øvrig fortsatt gjeldende lov; det er den som den dag i dag definerer hva det norske flagget er, slik du kan lese i artikkelen om flaggloven og flaggforskriften.
Mellomspillet 1899–1905: to slags flagg i ett land
Flaggloven gjaldt handelsflagget. Statens flagg og marinens orlogsflagg – splittflaggene – var kongens domene, og der satt unionsmerket fortsatt. Resultatet var seks merkelige år der handelsskuter og private stenger flagget rent, mens «sildesalaten» fremdeles vaiet over festningene og fra marinens gafler.
Kontrasten var talende, og alle så den. Det rene flagget i folks hender og det unionsmerkede flagget på statens stenger illustrerte nøyaktig hvor unionskonflikten sto: folket og Stortinget hadde markert sitt, men statsmakten var fortsatt bundet til Sverige gjennom kongen. Spenningen skulle utlades i 1905.
For folk flest ble overgangen likevel merkbar med en gang. Fra årsskiftet 1899/1900 var det rene flagget det man kjøpte hos flaggmakeren, det man heiste på merkedager, og det barna bar i 17. mai-togene. På få år ble det unionsmerkede flagget en sjeldenhet i gatebildet – lenge før det formelt forsvant fra statens stenger. Da avgjørelsens time kom i 1905, var det rene flagget for lengst blitt folkets flagg.
1905: unionen ryker – og flaggene skifter
Våren 1905 spisset konsulatsaken seg til. Stortinget vedtok lov om eget norsk konsulatvesen, kong Oscar II nektet sanksjon, og regjeringen Michelsen leverte sin avskjedssøknad – som kongen ikke kunne innvilge, fordi ingen ville danne ny regjering. Dermed erklærte Stortinget 7. juni 1905 at kongen hadde opphørt å fungere som norsk konge, og at unionen med Sverige derved var oppløst. Dagen er i dag offisiell flaggdag, og bakgrunnen kan du lese mer om i artikkelen om 7. juni – unionsoppløsningen.
Så fulgte flaggets store øyeblikk: bare to dager senere, 9. juni 1905, ble unionsmerket firt fra festningene, og rene norske flagg gikk til topps der sildesalaten hadde sittet i over seksti år. Også marinens fartøy fikk rent orlogsflagg. For samtiden var dette selve det synlige beviset på at unionen var historie – aviser og øyenvitner beskrev flaggheisingene som nasjonale festøyeblikk.
Flaggåret 1905: Gjennom hele 1905 var flagget folkets måte å delta i historien på. Ved folkeavstemningen 13. august, der et overveldende flertall stemte for unionsoppløsningen, var byer og bygder kledd i rent flagg – og da den nyvalgte kong Haakon VII kom til Kristiania i november, ble han møtt av et hav av dem.
Flagget etter 1905: symbolet på det frie Norge
Etter 1905 gikk det rene flagget fra kampsak til samlingsmerke. Skillet fra flaggloven består: det rektangulære handelsflagget for alle, og statsflagget med splitt og tunge for statens bygninger og fartøy – nå begge uten unionsmerke. Orlogsflagget, som Marinen fører, er identisk med statsflagget; mer om de flaggtypene finner du i artikkelen om orlogsflagg, statsflagg og splittflagg.
At skilsmissen fra Sverige skjedde fredelig – gjennom forhandlinger høsten 1905 og folkeavstemninger i stedet for krig – ga flagget en tilleggsdimensjon: det ble symbolet på en selvstendighet vunnet med stemmesedler, ikke våpen. Det er en arv nordmenn fortsatt markerer hver 7. juni.
Flaggets sterke stilling i Norge – flaggborgene, 17. mai-togene, den omhyggelige flaggskikken – henger direkte sammen med denne historien. Flagget var ikke en selvfølge, men noe som ble kjempet frem gjennom åtti år, fra Meltzers vedtak i 1821 via sildesalat og flaggstrid til den rene duken i 1905. Hele tidslinjen finner du i oversikten over flaggets historie.
Ofte stilte spørsmål
Når fikk Norge rent flagg?
Handelsflagget ble rent da flaggloven av 10. desember 1898 trådte i kraft i desember 1899. Statens og marinens flagg beholdt unionsmerket til juni 1905, da det ble firt etter unionsoppløsningen.
Hva skjedde med flagget 9. juni 1905?
To dager etter Stortingets unionsoppløsningsvedtak 7. juni ble unionsmerket firt fra festningene, og rene norske flagg ble heist. Også marinens orlogsflagg ble rent. Det var det synlige punktumet for 61 år med unionsmerke.
Hvorfor kunne loven bli vedtatt uten kongens samtykke?
Grunnloven bestemmer at et lovvedtak som fattes likelydende av tre påfølgende storting, valgt ved separate valg, blir lov selv om kongen nekter sanksjon. Flaggloven ble vedtatt i 1893, 1896 og 1898 – og gjaldt dermed fra tredje vedtak.
Er flagget fra 1905 det samme som dagens flagg?
Ja. Designet er Meltzers fra 1821, og lovbeskrivelsen fra 1898 – høyrødt med mørkeblått kors i hvit kant, i forholdet 16:22 – er uendret. Flagget som ble heist i 1905, er nøyaktig det samme som vaier på flaggdagene i 2026.
Kilder og mer informasjon
- Store norske leksikon – Norges flagg
- Lovdata – lov om Norges flagg (flaggloven)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om flaggets historie.