Fire av de faste flaggdagene er verken nasjonale merkedager fra historien eller kongelige fødselsdager: 1. nyttårsdag, 1. mai, olsok 29. juli og 1. juledag. To av dem er kirkelige og kalendermessige høytider, én er arbeidernes internasjonale dag, og én minnes et slag i 1030. Her er historien bak hver av dem – og det praktiske du trenger å vite.
1. nyttårsdag – årets første flaggdag
1. januar åpner flaggåret. Nyttårsdagen er offentlig høytidsdag og har lang tradisjon som festdag ved årsskiftet – flagget markerer det nye året. I praksis er dette en av de stillere flaggdagene: mange sover lenge etter nyttårsaften, og flagget skal uansett ikke opp før kl. 09.00, siden januar følger vintertidene (kl. 10.00 i Nordland, Troms og Finnmark). Flagget fires ved solnedgang – midtvinters betyr det tidlig ettermiddag i store deler av landet, og senest kl. 15.00 i nord.
Merk at det er 1. nyttårsdag som er flaggdag – nyttårsaften er det ikke, selv om mange flagger 31. desember for eget bryllup eller jubileum. Det er selvsagt lov: private kan flagge når de vil. Og har flagget hengt ute i fyrverkerirøyken, tåler det en forsiktig vask før neste flaggdag.
1. mai – arbeidernes dag
1. mai er offentlig høytidsdag og arbeidernes internasjonale dag, med røtter i arbeiderbevegelsens kamp for åttetimersdagen på slutten av 1800-tallet. Dagen er både fridag og offisiell flaggdag – statens bygninger flagger, og i byene vaier flagget over tog og taler side om side med fagbevegelsens faner. Sammen med 17. mai er den en av bare to flaggdager som også er lovfestet fridag med egen betegnelse i lovverket: offentlig høytidsdag.
For flaggingen gjelder sommertidene: opp kl. 08.00, ned ved solnedgang, senest kl. 21.00. At det offentlige flagger på arbeidernes dag, uavhengig av hvilken regjering som sitter, understreker poenget med de offisielle flaggdagene: listen i flaggforskriften ligger fast og gjelder statens bygninger uansett politisk vær. 1. mai innleder for øvrig den tette flaggmåneden mai, med frigjøringsdagen 8. mai og grunnlovsdagen 17. mai like etter.
I 1. mai-togene ser du for øvrig både norske flagg og røde faner side om side – en påminnelse om at flaggskikken og foreningsfanene lever godt sammen. Fanene følger organisasjonenes egne regler, mens det norske flagget i toget behandles etter vanlig flaggskikk: båret hevet og aldri langs bakken.
Olsok 29. juli – tusen år gammel minnedag
Olsok er den eldste merkedagen blant flaggdagene. 29. juli minnes Olav den helliges død i slaget på Stiklestad i 1030 – hendelsen som ble stående som symbol på kristningen av Norge og senere på riksamlingen. «Olsok» betyr Olavsvake, natten før Olavsdagen, og dagen har vært markert i snart tusen år.
I dag feires olsok med olsokdager og spel på Stiklestad, gudstjenester og historiske markeringer – og med flagg fra offentlige bygninger. Olsok faller midt i fellesferien, tett mellom de kongelige julidagene; er du på hytta uten flaggstang, gjør vimpelen jobben. Datoen faller på en onsdag i 2026 og en torsdag i 2027 – se flaggdager 2026 og flaggdager 2027.
At en helgendag fra middelalderen overlevde både reformasjonen og moderniseringen av kalenderen og endte som offisiell flaggdag i en forskrift fra 1927, sier noe om hvor dypt Stiklestad sitter i norsk historieforståelse. Olsok er dagen da flaggdagslisten strekker seg nesten tusen år bakover – lenger enn både Grunnloven, unionsoppløsningen og frigjøringen til sammen.
1. juledag – årets siste flaggdag
25. desember avslutter flaggåret. 1. juledag er kirkens store høytidsdag til minne om Jesu fødsel, og har som andre store kirkelige høytider fått plass i flaggforskriftens liste. Som på nyttårsdagen gjelder vintertidene: heising kl. 09.00 (kl. 10.00 i nord), firing ved solnedgang og senest kl. 15.00 i Nordland, Troms og Finnmark. I mørketiden blir flaggtiden kort – men et flagg over snødekt tun juledags formiddag er blant årets fineste flaggsyn.
Verken julaften, 2. juledag eller romjulen er flaggdager. Familier med juledåp eller julebryllup flagger selvsagt likevel – privat flagging trenger ingen flaggdag, slik vi forklarer i kan du flagge når det ikke er flaggdag?
Fire dager, samme regler
Felles for alle fire: de står i flaggforskriften § 4, plikten gjelder bare statens virksomheter, og alle andre flagger frivillig – les mer i Må du flagge på offisielle flaggdager?. Sammen med de historiske dagene, de kongelige fødselsdagene og de tre bevegelige dagene utgjør de listen på 16 – hele oversikten står på siden om offisielle flaggdager.
Tips: Nyttårsdag og juledag er årets kaldeste flaggdager. Sjekk at flagglina ikke er froset fast i blokka, og heis med hansker – flagget skal opp rolig og kontrollert også på vinterføre.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er 1. mai flaggdag?
1. mai er offentlig høytidsdag og arbeidernes internasjonale dag. Den står i flaggforskriftens liste over offisielle flaggdager, og statens bygninger flagger uansett hvilken regjering som sitter.
Hva betyr olsok?
Olsok betyr Olavsvake og markerer Olav den helliges dødsdag i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 – den eldste merkedagen blant de norske flaggdagene.
Er julaften og 2. juledag flaggdager?
Nei. Av juledagene er bare 1. juledag (25. desember) offisiell flaggdag. Private kan likevel flagge i hele julen om de ønsker.
Når fires flagget på nyttårsdagen og juledag?
Ved solnedgang – som midtvinters kommer tidlig. I Nordland, Troms og Finnmark fires flagget senest kl. 15.00 i vintermånedene.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.