Tre av Norges 16 offisielle flaggdager har ingen fast dato: 1. påskedag, 1. pinsedag og dagen for stortingsvalg. I 2026 er påskedag 5. april og pinsedag 24. mai; i 2027 faller de 28. mars og 16. mai. Neste valg-flaggdag kommer først ved stortingsvalget i september 2029. Her får du datoene – og forklaringen på hvorfor de flytter seg.
Datoene for de bevegelige flaggdagene
| Flaggdag | 2026 | 2027 |
|---|---|---|
| 1. påskedag | Søndag 5. april | Søndag 28. mars |
| 1. pinsedag | Søndag 24. mai | Søndag 16. mai |
| Dagen for stortingsvalg | – | – |
Verken 2026, 2027 eller 2028 har noen valg-flaggdag – neste stortingsvalg er i september 2029. Hele årskalendrene med samtlige flaggdager og ukedager finner du i flaggdager 2026 og flaggdager 2027.
Hvorfor flytter påskedagen seg?
Påskedag følger en gammel kirkelig regel: den feires første søndag etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn. Fordi månefasene ikke følger kalenderåret, vandrer påskedagen mellom 22. mars og 25. april. Derfor kan to påsker ligge nesten en måned fra hverandre – som 2027 (28. mars) og 2026 (5. april) viser i det små. Regelen er den samme i hele den vestlige kirken, så norsk påske faller alltid samtidig med svensk og dansk.
Pinsedagen henger direkte på påsken: 1. pinsedag er alltid søndagen 49 dager – sju uker – etter påskedag. Flytter påsken seg, flytter pinsen seg like langt. En tidlig påske gir dermed en tidlig pinse, og i 2027 gir det den spesielle situasjonen at pinsedagen faller 16. mai, dagen før grunnlovsdagen – to flaggdager på rad. Kristi himmelfartsdag, som ligger mellom påske og pinse, er derimot ikke flaggdag, selv om den er offentlig fridag.
Begge dager er kirkens store høytidsdager og flaggdager etter flaggforskriften § 4. Merk at det bare er selve 1. påskedag og 1. pinsedag som er flaggdager – ikke skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag eller 2. pinsedag.
Det siste overrasker mange: hele påskeuken har rødt i kalenderen, men flagget skal etter forskriften bare opp på selve påskedagen. For private spiller det liten rolle – du kan flagge alle påskedagene om du vil – men offentlige bygninger flagger normalt kun søndagen. Er du på påskefjellet, er dette dessuten en klassisk hytteutfordring: flaggdag med snøfokk rundt stangen. Skikken løses gjerne med vimpel, som kan henge ute hele påsken uten daglige heisinger.
Valgdagen – flaggdagen som hopper over år
Den tredje bevegelige flaggdagen er dagen for stortingsvalg. Den skiller seg fra alle andre flaggdager ved at den bare inntreffer hvert fjerde år. Forrige gang var 8. september 2025; neste stortingsvalg kommer i september 2029 – etter fast praksis en mandag i første halvdel av måneden, men den nøyaktige datoen fastsettes formelt av Kongen i statsråd etter valgloven.
Merk: Kommunestyre- og fylkestingsvalg er ikke offisiell flaggdag – bare stortingsvalg. Mange kommuner flagger likevel på valgdagen i 2027, og det har de full anledning til, men noen plikt eller offisiell flaggdag er det ikke.
At det flagges på valgdagen har symbolsk tyngde: stortingsvalget er demokratiets festdag, og flagget fra offentlige bygninger markerer det – på hel stang, som alle flaggdager. For valglokalene betyr det at skolen eller samfunnshuset som huser stemmegivningen, gjerne møter velgerne med heist flagg – en av de få flaggdagene der flagget henger over en pågående demokratisk handling og ikke et minne.
Fordi valgdagen bare kommer hvert fjerde år, er den lett å glemme i flaggplanleggingen. Et godt knep er å notere seg rytmen: stortingsvalg i årene 2025, 2029, 2033 og så videre – alltid i september, alltid med flagging. Årene imellom har altså bare 15 av de 16 offisielle flaggdagene.
Flaggtider på de bevegelige dagene
Flaggtidene er de samme som ellers: I mars–oktober heises flagget kl. 08.00 og fires ved solnedgang, senest kl. 21.00 (i Nordland, Troms og Finnmark gjelder kl. 10.00–15.00 bare i november–februar). En tidlig påskedag i mars nordpå kan dermed gi ganske kort flaggtid, mens pinsedagen i mai gir flaggtid til langt på kveld. Se flaggtider: når skal flagget heises og fires? for hele systemet, og dagens flaggtider når dagen kommer.
Og som alltid: plikten gjelder statens virksomheter. For privatpersoner er også de bevegelige flaggdagene frivillige – de faste dagene og hele systemet står i oversikten over offisielle flaggdager, og de historiske og kirkelige fastdagene er nærmere omtalt i nyttårsdag, 1. mai, olsok og juledag.
Vil du slippe å slå opp datoene hvert år, kan du laste ned flaggdagene som kalenderfil fra årsoversiktene – da følger påskedag og pinsedag automatisk med på riktig dato, og mobilen varsler deg kvelden før. Alternativt holder det å huske to knagger: påskedagen står i enhver almanakk, og pinsedagen kommer alltid sju uker senere.
Ofte stilte spørsmål
Når er påskedag i 2026 og 2027?
1. påskedag er søndag 5. april 2026 og søndag 28. mars 2027. Begge er offisielle flaggdager.
Når er pinsedag i 2026 og 2027?
1. pinsedag er søndag 24. mai 2026 og søndag 16. mai 2027 – alltid sju uker etter påskedag.
Er langfredag flaggdag?
Nei. Langfredag er ikke offisiell flaggdag. Til sjøs og i Forsvaret finnes en tradisjon for orlogsflagg på halv stang langfredag frem til kl. 15.00, men det er en egen tradisjon – ingen sivil flaggdag.
Når er neste valg-flaggdag?
Ved stortingsvalget i september 2029. Kommunevalget i 2027 er ikke flaggdag – det er bare stortingsvalg som står i flaggforskriften.
Kilder og mer informasjon
- Lovdata – forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften)
- Regjeringen – retningslinjer for bruk av statsflagget og handelsflagget
- Store norske leksikon – Norges flagg
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon om regler og skikk.